Pressemeldinger

NorKjemi tilbyr nå alle anbefalte metoder innen legionellakontroll

Av Siv Iren | Publisert: 17 januar 2012

Skrevet av Anders Bekklund, fagansvarlig legionellakontroll 16.1.12.
Publisert på VVS-forum, Norsk VVS, Rørfag, FDV-nytt og Moderne produksjon.NorKjemi AS har utvidet tjenestetilbudet sitt og leverer i dag alle behandlingsmetoder for forebygging av Legionella som er anbefalt av Folkehelseinstituttet. Dette gjør oss til en komplett leverandør av kontinuerlige behandlingsmetoder, og den eneste tilbyderen på markedet av alle de godt dokumenterte metodene, forteller Anders Bekkelund, fagansvarlig i NorKjemi AS.

Den senere tiden har Folkehelseinstituttet anbefalt kobber- og sølvionisering som behandlingsmetode for legionellakontroll, og NorKjemi har nå innført både kobber – og sølvionisering og UV-behandling, i tillegg til klordioksid som de i lengre tid har tilbudt for store og komplekse anlegg. Kobber– og sølvionisering og klordioksid er de to metodene som er best dokumentert til både rengjøring og desinfeksjon, ikke bare til desinfeksjon slik som flere andre metoder på markedet.

”Som markedsleder innen legionellakontroll tilstreber vi å levere de anbefalte og dokumenterte behandlingsmetodene, i tråd med anbefalingene i Folkehelseinstituttets veiledning. I tillegg er vi uavhengige slik at vi står fritt til å velge leverandør. Vi vurderer derfor alltid metoder ut fra om de er godt nok dokumentert før vi tar dem i bruk, nettopp for å sikre våre kunder optimal trygghet og de beste anbefalingene. Vi utfører alltid en grundig kartlegging og risikovurdering før valg av behandlingsmetode, slik forskriften krever. Dette skiller oss fra våre konkurrenter ved at programmet for kontroll og behandling blir tilpasset byggtype, risikoforhold og brukere”, forklarer Anders Bekkelund, fagansvarlig i NorKjemi AS.

Kategorisert under Legionellakontroll, Pressemeldinger | Stengt for kommentarer

Tanker omkring klor og plastrør (VVS-forum november 2011)

Av Siv Iren | Publisert: 10 november 2011

VVS-forum omtalte i en artikkel 1. november et planlagt forskningsprosjekt fra svenske Swerea KIMAB som skal ta for seg hvordan klorforbindelser påvirker plastrør. Vi i NorKjemi imøteser denne typen forskning, og gjør oss også noen tanker i den forbindelse.

Skrevet av Anders Bekklund, fagansvarlig for legionellakontroll. Publisert på VVS-forum 10.11.2011

Bruken av plastrør innomhus har økt kraftig de siste årene, både av praktiske, men også av helsemessige årsaker; lekkasje av kobber fra eldre rørnett har vært ansett som en helserisiko. Nå har det riktig nok vist seg at også plastrør avgir en rekke ulike stoffer, men Folkehelseinstituttet har påvist at det ikke er noen helserisiko heftet ved dette.

Klorforbindelser mot Legionella
Legionella er en type bakterier som finnes naturlig ved svært lave nivåer i bl.a. overflatevann. Dermed blir bakterien tilført rørnettet gjennom drikkevannsforsyningen, hvor den kan finne gunstige forhold for vekst i lunkent vann. Er det spredning av små vanndråper (aerosoler) fra anlegget, kan bakterien smitte ved at mennesker puster inn aerosol. Resultatet kan være alvorlig – i enkelte tilfeller dødelig – lungebetennelse. Derfor er eiendomsbesittere pålagt å ha kontroll på Legionella gjennom kapittel 3a i Forskrift for miljørettet helsevern.

Den enkleste og mest tilgjengelig metoden for legionellakontroll er behandling med varmt vann. I mange tilfeller vil dette imidlertid ikke være tilstrekkelig, og man må gå hardere til verks. Det finnes en rekke gode alternativer, blant annet ved bruk av ulike klorforbindelser, som klordioksid, hypokloritt (vanlig husholdningsklor) og hypoklorsyre. Felles for disse er at de er oksiderende. De vil derfor kunne påvirke plastrør sterkere enn vanlig bruk tilsier.

Det er allerede gjort noe forskning på området, og det er foreløpig litt sprikende resultater. En studie fant en klar sammenheng mellom klorholdig vann og økt slitasje på rørnettet, men der ble det benyttet konsentrasjoner av f.eks. klordioksid som ligger 10-20 ganger over det man normalt benytter for behandling av drikkevann. I en annen studie, som benyttet PEX a-rør, fant man imidlertid ingen sammenheng, selv ved unormalt høye klordoser. En mulig forklaring er forskjell i kvalitet mellom rørmaterialer.

Klordioksid – viktig med kontroll
Klordioksid er den klorforbindelsen som innvirker mest på plastrør. Man vet ikke sikkert hvorfor, men det kan skyldes at den er svært reaktiv. Nettopp derfor tilsetter man generelt lavere nivåer av klordioksid enn av f.eks. hypokloritt. Ved kontinuerlig dosering av klordioksid, som NorKjemi benytter i en rekke større bygg, brukes en lav dose over tid, typisk 0,2-0,5 mg/l. Det er enkelt å ha god kontroll på doseringen, og såpass lav konsentrasjon vil i stor grad redusere risikoen for at plastrør påvirkes negativt. NorKjemi har ikke opplevd problemer med rørnett i forbindelse med klordioksiddosering.

Så langt er det altså vanskelig å trekke noen klare konklusjoner fra eksisterende litteratur. De fleste studiene er også gjort i laboratoriet, som ikke nødvendigvis er direkte overførbart til naturlige forhold. Derfor er det svært spennende at det nå starter et prosjekt i Sverige som kombinerer studier på rør fra reelle anlegg med laboratorieanalyser. Dette vil forhåpentligvis gi et langt bedre bilde av virkeligheten, og på sikt kunne bidra til økt forståelse rundt bruk av klorforbindelser og fremstilling av mer motstandsdyktige materialer.

Kategorisert under Pressemeldinger | Stengt for kommentarer

Legionellaforebygging– få nok og riktig informasjon (Idrett og Anlegg nr. 3 2011)

Av Siv Iren | Publisert: 19 september 2011

Hvordan forebygge mot legionella? Anleggseiere som går ut på markedet vil kunne få mange svar fra leverandører på dette spørsmålet. Finnes det enkle løsninger? Hva er de faktiske kravene som stilles? Dr. scient Hanne Skiri i NorKjemi AS har flere års erfaring innen legionellakontroll og gir her noen ledetråder.

Skaff tilstrekkelig og riktig informasjon!

Det finnes etter hvert flere aktører som tilbyr legionellakontroll og løsninger for vannbehandling. Ofte blir anleggseierne forvirret av den varierende informasjonen som gis. Hva er riktig? Det finnes i følge Skiri ingen klar fasit på dette. Det er flere alternative metoder for å forebygge mot legionellavekst. Uansett valg av metode og løsning bør anleggseier foreta en risikovurdering før man velger løsning.

Det er prosessen i valg av metodikk og rutiner når det gjelder bekjempelse og kontroll av legionella det må settes mer fokus på. Når man setter seg inn i et fagområde som dette, må man være kritisk til det man blir fortalt eller leser. Det er viktig å innhente mest mulig objektiv informasjon og dette bør ikke være fra ”forskningsmiljøer” som er tilknyttet produsenter av løsninger. Bruk heller litt ekstra tid på å innhente informasjon, enn å kaste deg over den første og enkleste løsningen.

Riktig informasjon – men hvor?

Det finnes en egen forskrift som bl.a. omhandlerlLegionella (Forskrift om miljørettet helsevern), og en gjeldende veiledning innen legionellaforebygging. Veilederen er utgitt av Folkehelseinstituttet som vel kan ansees som det mest kunnskapsrike og mest objektive rådgivende organ innenfor dette fagområdet i Norge. I veilederen omtales de vanligste metoder som benyttes innenfor legionella-arbeid, samt hva en risikovurdering bør inneholde. Folkehelseinstituttet har egne nettsider som omhandlerlLegionella. Det er også mulig å kontakte Folkehelseinstituttet for å stille direkte spørsmål.

Eiendomsbesitter – hvilke krav stilles?

Forskriften sier at man ikke skal smitte noen med legionella, og et konkret tiltak forskriften pålegger eiendomsbesittere å foreta, er en risikovurdering. Denne skal gi råd om utbedringer av anlegget samt legge grunnlaget for fastsettelse av rutiner iht. Folkehelseinstituttets veiledning. Uavhengig av hvilken vannbehandlingsmetode du velger, skal risikovurderingen oppdateres årlig. En god risikovurdering krever dokumentert kunnskap om anlegget gjennom året, f.eks. temperaturforhold, vannanalyser og måling av om aktive komponenter i vannbehandlingen når ut i hele anlegget.

Alle innretninger må ha et visst tilsyn for å hindre driftsstans og for å sikre optimal effekt. Det er også viktig å forsikre seg om at man oppretter rutiner som sikrer en optimal effekt i hele vannfordelingsnettet. Skal man desinfisere med varmtvann eller andre aktive komponenter, så må desinfeksjonen nå helt ut til alle rørdeler.

Oppfordringen er å ha en grundig prosess ved valg av metode for å sikre optimal legionellakontroll. Bruk veilederen fra Folkehelseinstituttet aktivt. Vær kritisk og be om nok informasjon og dokumentasjon av metoden for å være sikker på at du velger riktig løsning for dine anlegg. Ingen anlegg er like, og ikke alle behandlingsformer vil egne seg for alle typer anlegg. Nettopp derfor er det viktig med en risikovurdering først som kan fortelle hva som vil være mest hensiktsmessig for legionellakontroll av anlegget. Husk at anleggseier står som ansvarlig for at forskriftene følges og at tiltak gjøres for å forebygge smitte ved anlegget!

Kategorisert under Legionellakontroll | Stengt for kommentarer

IRIS kritiserer Folkehelseinstituttet – er det berettiget? (Publisert i VVS-Forum)

Av Siv Iren | Publisert: 16 september 2011

Stavanger kommune og forskningsinstituttet IRIS går i Aftenbladet.no og VVS-forums (1.-2. september) ut med kritikk av Folkehelseinstituttets veiledning innen legionellakontroll og bruk av sjokkoppvarming. IRIS sine resultater er ikke i samsvar med andre forskningsinstansers erfaringer. Hvorfor er det slik og er kritikken av veilederen og Folkehelseinstituttet berettiget?

Skrevet av Hanne Therese Skiri, Kvalitets- og HMS-sjef/Dr. scient.

NorKjemi er en service- og kompetansebedrift som tilbyr løsninger, service og rutiner for drift, kontroll og vedlikehold av vannsystemer, med fokus på optimal virkningsgrad og legionellatrygghet. NorKjemi har god erfaring innen Legionella og er markedsleder innen legionellakontroll, og innehar Norges beste kompetanse innen valg av metoder for rengjøring og desinfeksjon.

Hvilke råd skal man høre på?
Det er veilederen fra Folkehelseinstituttet som er gjeldende, uavhengig av hva IRIS eller Stavanger kommune gjør av vurderinger. Dette fremgår også tydelig på Folkehelseinstituttets hjemmesider, ser her

Vår oppfordring til Folkehelseinstituttet er å fortsette utbedringen av veilederen. Et større fokus bør gis på alternative rengjørings- og desinfeksjonsmetoder, samt hvilke driftsrutiner som bør knyttes til de ulike metodene for å sikre optimal virkning i og god kontroll på hele anlegget. Det er også viktig å understreke at man må kjenne anlegget sitt godt for å kunne gjøre en vurdering av hvilken metode som er mest hensiktmessig i hvert tilfelle. Slik kunnskap får man ved å gjennomføre en forskriftsbelagt risikovurdering, som i følge veilederen bør gjentas minimum årlig. Dette har NorKjemi lang erfaring i da vi gjennomfører et stort antall risikovurderinger hvert år.

Varmtvannsgjennomspyling som desinfeksjonsmetode
Det er hovedsakelig Folkehelseinstituttets anbefaling om bruk av sjokkoppvarming som kritiseres. IRIS sine resultater viser at desinfeksjon ved varmtvannsgjennomspyling kun har en kortvarig effekt og at kimtallet raskt øker igjen (Legionella resultater er ikke oppgitt). Dette er i kontrast til erfaringer som forskningsinstituttet og laboratoriet Unilab trekker frem i en artikkel i VVS forums nettutgave 8. september. Unilab har i likhet med NorKjemi AS jobbet med Legionellaproblematikk i flere år. Unilab har ved oppfølging av flere store anlegg (hovedsakelig hoteller) hatt gode resultater med bruk av sjokkoppvarming og påvist reduksjon i Legionellaforekomst. Folkehelseinstituttet anbefaler ikke sjokkoppvarming som eneste tiltak for å forebygge legionellavekst. Denne desinfeksjonen anbefales i kombinasjon med andre rutiner. Unilab trekker i sin artikkel frem viktige forutsetninger for at sjokkoppvarming skal virke:

• De oppsatte driftsrutinene må baseres på en risikovurdering.
• Driftspersonell må ha fått god opplæring og forståelse av hvordan rutinene skal gjøres og hvorfor for å unngå at tiltakene gjøres feil.
• Det må gjøres temperaturmålinger for å forsikre seg om at ønsket temperatur oppnås i hele anlegget i hele sjokkoppvarmingsperioden.
• Anleggene må ofte tilrettelegges for å oppnå høy nok temperatur under sjokkoppvarming (> 70 °C) og til daglig (> 70 °C i bereder og > 60 °C for øvrig).
• Blindsoner bør kartlegges og fjernes.
• Sjokkoppvarming må kombineres med annet ettersyn og forebyggende/ rengjørende tiltak som f.eks. ettersyn av temperaturer, gjennomspyling av lite brukte tappepunkter, rengjøring og desinfeksjon av dusjhoder og slanger.

Disse tiltakene er iht. Legionellaveilederen og utfordringene påpekes også av Folkehelseinstituttet. Det fremgår ikke i de publiserte artiklene fra IRIS hvilke rutiner som er gjort i tillegg til sjokkoppvarming i de angitte studiene. Heller ikke hvilke tiltak som er gjort av nødvendig tilretteleggelse for sjokkoppvarming og for å kontrollere at sjokkoppvarmingen er gjennomført tilfredsstillende. NorKjemi finner det merkelig at IRIS og Stavanger kommune går ut med så sterk kritikk av veilederen uten å gi en bedre beskrivelse av forutsetningene som resultatene er basert på. Skiri stiller seg derfor avventende til resultatene inntil en fullstendig rapport med metodebeskrivelse foreligger. Dersom forskningen kun er basert på sjokkoppvarming som tiltak alene, og ikke i kombinasjon med andre nødvendige tiltak og tilrettelegging av anleggene, så er kritikken av veilederen etter Skiris mening uberettiget.

Flere metoder for rengjøring og desinfeksjon
Folkehelseinstituttet omtaler en rekke metoder for rengjøring og desinfeksjon av vannfordelingsnett i sin veileder hvorav noen, i likhet med varmebehandling, kun er desinfiserende, mens andre både er rengjørende og desinfiserende.
De sier bl.a.: ” Hvilken metode som er best egnet for å forebygge vekst av legionellabakterier, må vurderes for det enkelte anlegg. I de enkleste tilfellene vil rengjøring og varmebehandling kunne være tilstrekkelig, mens for andre anlegg vil rutinemessig desinfeksjon med biocider eller installasjon av anlegg for kontinuerlig behandling være nødvendig.” Veilederen presiserer gjentatte ganger at valg av metode må baseres på en risikovurdering av anlegget. Dette er også et krav i Forskrift for miljørettet helsevern.

I sin studie har Stavanger kommune og IRIS kun testet varmtvannsgjennomspyling som desinfeksjonsmetode. Det er betenkelig at i en slik studie ikke i større grad har vurdert andre metoder og at de nå velger å kutte ut sjokkoppvarming uten å erstatte dette med en annen desinfeksjonsmetode. Spesielt siden kommunen drifter store kompliserte anlegg ved eldresenter og idretts- og svømmehaller med brukere som er i risiko for å bli alvorlig syke dersom de blir smittet. Ved slike store anlegg vil det ofte være en fordel å se på alternative behandlingsformer da det kan være vanskelig å gjennomføre en tilfredsstillende sjokkoppvarming.

Det finnes mange gode internasjonale forskningsstudier som viser hvilken effekt disse har på varmtvannsanlegg (blant annet fra WHO og EPA). Bruk av kontinuerlig behandling med rengjørende og desinfiserende effekt vil redusere varmtvannsforbruket og frita driftspersonell fra en rekke tidkrevende tiltak, og er dessuten langt mer effektive enn varmtvannsbehandling som kun virker desinfiserende.

Hanne Therese Skiri
Kvalitets- og HMS-sjef/Dr. scient.
NorKjemi AS
Tlf: 48 17 37 13

Kategorisert under Pressemeldinger | Merket IRIS, Legionella, sjokkoppvarming | Stengt for kommentarer

Advarer mot å droppe risikovurdering

Av Siv Iren | Publisert: 8 april 2011

Mange aktører i eiendomsmarkedet kaster penger ut av vinduet, advarer legionella-ekspert Hanne T. Skiri i Norkjemi. Hva må eiendomsbesittere gjøre for å forebygge mot Legionella? Dr. scient Hanne Skiri i NorKjemi AS som har flere års erfaring innen legionellakontroll, gir i en pressemelding noen viktige ledetråder.

Mange aktører i eiendomsmarkedet kaster penger ut av vinduet, advarer legionella-ekspert Hanne T. Skiri i Norkjemi. Hva må eiendomsbesittere gjøre for å forebygge mot Legionella? Dr. scient Hanne Skiri i NorKjemi AS som har flere års erfaring innen legionellakontroll, gir i en pressemelding noen viktige ledetråder.

Kategorisert under Legionellakontroll, Pressemeldinger | Stengt for kommentarer

Kommentar til Legionella artikler i tidsskriftet UniverS nr. 1- 2010

Av administrator | Publisert: 8 april 2010

- Sammenligning av resultater presentert av IRIS og Stavanger kommune, med anbefalinger i veilederen fra Folkehelseinstituttet.

På oppdrag fra Stavanger kommune har IRIS (International Research Institute off Stavanger) undersøkt forekomst av bakterier i vannfordelingsnett sett i sammenheng med anbefalte og anerkjente metoder for legionellakontroll. Det er svært positivt at det tas slike initiativ dersom det kan bidra til å utvikle mer effektive metoder for å forebygge Legionella vekst og smitte i vannfordelingsnett. I UniverS nr. 1 2010 presenterer IRIS noen av sine forskningsresultater under tittelen ”Vil ha nye tanker i dusjen”. Hovedfokuset er at ”Norge må tenke nytt om Legionella” og at ”dagens metoder for smittereduksjon koster mye, men gir ingen effekt”.

I dette innlegget vil NorKjemi sammenligne resultater fra IRIS -studien med anbefalte tiltak i ”Forebygging av legionellasmitte – en veiledning” fra Folkehelseinstituttet. NorKjemis konklusjon etter å ha vurdert artikkelen, er at resultatene i all hovedsak samsvarer godt med det veilederen sier.

Varmtvannsgjennomspyling som desinfeksjonsmetode

Artikkelen hevder at desinfeksjon ved varmtvannsgjennomspyling kun har en kortvarig effekt og at kimtallet raskt øker igjen. Dette er også omtalt som et problem i veilederen fra Folkehelseinstituttet, avsnitt 4.2: ”Å kombinere vedvarende temperatur i dette området [55-60 °C, forf. anm.] med regelmessig sjokkoppvarming ved 70 °C i fem minutter, bør normalt gi god beskyttelse. Det finnes imidlertid flere eksempler på at det har oppstått rask gjenvekst etter sjokkoppvarming”. Senere i samme avsnitt nevnes det at rask gjenvekst sannsynligvis kommer av manglende rengjøring av anlegget, slik at belegg og slamdannelse beskytter bakteriene fra varmebehandlingen. Alternativt kan det også skyldes at man ikke får tilstrekkelig med varmtvann ut til alle deler av anlegget. Dette samsvarer også med NorKjemis erfaring: Gamle beredere og gamle rørsystem har til dels mye bunnslam og beleggdannelse, og i mange varmtvannssystemer finnes det soner hvor det ikke er tilrettelagt for desinfeksjon med varmtvann.

Folkehelseinstituttet omtaler en rekke metoder for rengjøring og desinfeksjon av vannfordelingsnett i kapittel 4 i sin veileder, i tillegg til varmtvannsbehandling. I avsnitt 3.4.2 sier de bl.a.: ” Hvilken metode som er best egnet for å forebygge vekst av legionellabakterier, må vurderes for det enkelte anlegg. I de enkleste tilfellene vil rengjøring og varmebehandling kunne være tilstrekkelig, mens for andre anlegg vil rutinemessig desinfeksjon med biocider eller installasjon av anlegg for kontinuerlig behandling være nødvendig.” Veilederen presiserer gjentatte ganger at valg av metode må baseres på en risikovurdering av anlegget. I sin studie har IRIS kun testet varmtvannsgjennomspyling som desinfeksjonsmetode. Det finnes en lang rekke metoder tilgjengelig, hvorav noen – i likhet med varmebehandling – kun er desinfiserende, mens andre både er rengjørende og desinfiserende.

Ved eldresenter og sykehus, hvor det gjerne er store, kompliserte anlegg, og i tillegg brukere i risikogrupper, vil det ofte være en fordel å se på alternative behandlingsformer. Det finnes mange gode internasjonale forskningsstudier som viser hvilken effekt disse har på varmtvannsanlegg (blant annet fra WHO og EPA). Bruk av kontinuerlig behandling med et rengjørende og desinfiserende kjemikalie vil redusere varmtvannsforbruket og frita driftspersonell fra en rekke tidkrevende tiltak, og er dessuten langt mer effektive enn varmtvanns -behandling.

Kimtall kontra legionellaprøver

Artikkelen påpeker videre at analyser av kimtall ikke gir noen direkte indikasjon på Legionella. Dette stemmer med hva som står i veilederen i dag – bl.a. i avsnitt 3.4.4: ” Høye kimtall kan benyttes som indikasjon på at det er etablert eller under utvikling en betydelig biofilm. Biofilmen kan gi grunnlag for vekst av legionellabakterier og amøber og andre protozoer, som igjen kan inneholde legionellabakterier. Kimtall kan derfor benyttes som indikator på hvorvidt det er en biofilm under utvikling som igjen gir behov for en rengjøring/desinfeksjon. Det finnes imidlertid både eksempler på systemer der kimtallet er høyt, mens antallet legionellabakterier er lavt, og det motsatte, lave kimtall og høyt antall legionellabakterier. Det er derfor ikke mulig å sette opp en sammenheng mellom kimtallsbakterier og legionellavekst”. Folkehelseinstituttet anbefaler både kimtall og legionellaanalyser, og sier at disse resultatene gir brukerne ulik informasjon. NorKjemi håper at IRIS i videre studier vil se på hvilken effekt varmebehandling og ev. andre behandlingsformer har, ikke bare på kimtallsnivået, men også på legionellanivået.

Høye temperaturer og bevegelse av vannet

IRIS konkluderer med at det viktigste er ”å sørge for at vannet i varmtvannsberederne holder høy nok temperatur” og ”tiltak som fremmer bevegelse av vannet”. I den anledning er det viktig å påpeke at det ikke bare er varmtvannsberederne som bør ha høye temperaturer. NorKjemi har tatt en lang rekke vannprøver fra varmtvannsanlegg og funnet høye legionellaverdier i ulike lavtemperatursoner, bl.a. i foroppvarmingsberedere og sirkulasjons-ledninger. Vi har også eksempler på at legionellabakterier fra sirkulasjons-ledninger har overlevd passering gjennom flere beredere med høy temperatur. Våre erfaringer er m.a.o. at bakteriene ikke bare hovedsakelig befinner seg ytterst i dusjhodene, men at det også kan være andre soner i vannfordelingsnett som har svært gode vekstvilkår. Dette viser at man må se hele anlegget i sammenheng og at det er viktig å foreta en grundig kartlegging og risikovurdering. For å sikre tilstrekkelig høye temperaturer i varmtvannet bør man følge veilederens anbefaling om månedlige temperaturmålinger fra ulike punkter, samt at man må sørge for at sirkulasjonspumper alltid er i drift. Når det gjelder viktigheten av bevegelse av vannet, er dette også i full overensstemmelse med hva Folkehelseinstituttet anbefaler av rutiner. F.eks. ukentlig gjennomspyling av tappepunkter som er sjelden i bruk, og fjerning av blindsoner og tappepunkter som aldri er i bruk.

Bruk av membranfilter

IRIS har også testet membranfiltre. Disse skal stoppe bakterier fra å komme inn i anlegget, men behandler i seg selv ikke eksisterende anlegg og er ingen desinfeksjonsmetode. Det ble faktisk oppnådd et høyere kimtall i vannet i anlegg med filter enn uten filter. Siden alle gamle rørsystem vil ha en god del beleggdannelse, så ville det være interessant om studiet ble foretatt etter en grundig rengjøring og desinfeksjon av anlegget. Installasjon av innretninger som stopper nye bakterier fra å komme inn vil ha liten effekt om man ikke samtidig fjerner eksisterende bakterier i anlegget.

Hva gjør Stavanger kommune videre?

Det er Stavanger kommune som har finansiert dette prosjektet. I følge artikkelen ”Forskning gir endring” i UniverS nr 1, 2010, har Stavanger kommune redusert sine tiltak for legionellaforebygging. Etter samtale med Espen Svendsen i Stavanger kommune, så har NorKjemi blitt orientert om at han ble feilsitert i UniverS. Det riktige skulle være at Stavanger kommune fokuserer på temperaturer i bereder og sirkulasjonsledninger, kvartalsvis desinfeksjon av dusjhoder med klor, gjennomspyling av anlegg som brukes sjeldent, halvårlige Legionella- og kimtallsanalyser, samt tiltak for å fjerne blindsoner. Alle disse tiltakene (med unntak av at de har fjernet tiltaket om varmtvannsflushing/sjokkoppvarming), er i henhold til anbefalinger man kan finne i veilederen fra Folkehelseinstituttet. Stavanger kommune velger m.a.o. å opprettholde de fleste av tiltakene som anbefales i veilederen, men gjør ingen tiltak for å rengjøre eller desinfisere hele anlegget (som i følge veilederen bør gjøres minimum halvårlig, samt når anlegget har vært ute av drift i over en måned).

Artikkelen nevner ikke hva som gjøres av tiltak for å sikre at man har høye nok temperaturer i hele anlegget. Etter NorKjemi sin erfaring, er det svært mange anlegg hvor det ikke er mulig å oppnå tilfredsstillende temperaturer. I enkelte anlegg er det dessuten større soner som alltid vil ha lave temperaturer (foroppvarmingsberedere og dusjer med ferdig blandet vann, f.eks. i treningsgarderober). Det er bekymringsfullt at Stavanger kommune i en slik studie ikke i større grad har undersøkt effekten av andre desinfeksjonsmuligheter enn varmtvann og at de nå velger å kutte ut varmtvannsflushing/sjokkoppvarming uten å erstatte dette med en annen desinfeksjonsmetode. Spesielt siden kommunen bl.a. drifter anlegg ved eldresenter og idretts- og svømmehaller med brukere som er i risiko for å bli alvorlig syke dersom de blir smittet. Vår oppfordring er derfor at IRIS og andre forskningsmiljøer bør inkludere flere rengjørings- og desinfeksjonsmetoder i sine studier. Til slutt er det også viktig å understreke at man må kjenne anlegget sitt godt for å kunne gjøre en vurdering av hvilken metode som er mest hensiktmessig i hvert tilfelle. Slik kunnskap får man ved å gjennomføre en fullstendig risikovurdering, som i følge veilederen og Internkontrollforskriften bør gjentas minimum årlig.

Hanne Therese Skiri
Kvalitets- og HMS-sjef/Dr. scient.
NorKjemi AS
Tlf: 48 17 37 13

Kategorisert under Pressemeldinger | Merket IRIS, klordioksid, Legionella, sjokkoppvarming, Stavanger kommune | Stengt for kommentarer

Forebygging av Legionella: Finnes det mirakelmetoder?

Av administrator | Publisert: 22 mars 2010

”Vi ser stadig at leverandører hevder å kunne tilby mirakelmetoder som løser alle krav til forskriftsbelagt legionellaforebygging, men så enkelt er det dessverre ikke ”, uttaler Dr. scient i biologi, Hanne T. Skiri. Hun er Kvalitets- og HMS- sjef i NorKjemi AS, en uavhengig service- og kompetansebedrift innen legionellakontroll og vannbehandling. Under kommenterer Skiri på dette og gir en kort innføring og vurdering av de mest aktuelle metodene som er tilgjengelig.

Velg riktig metode
Det eksisterende omfanget av ulike metoder og leverandører gjør det ofte vanskelig for eiendomsbesittere å vite hva som er det beste alternativet for akkurat deres anlegg. Forvaltere og driftere må forholde seg til flere forskrifter (bl.a. Forskrift om miljørettet helsevern, Drikkevannsforskriften, Internkontrollforskriften) og samtidig ønsker de å sikre optimale og mest mulig energibesparende driftsforhold. Erfaringsmessig finnes det ingen billige og enkle metoder som løser alle utfordringer mht legionellakontroll. Valg av metode må derfor basere seg på kunnskap om anlegget, (bl.a. om vekstbetingelser og risikoelementer) og brukerne av anlegget. Ved et stort anlegg med brukere som er i en risikogruppe for å utvikle alvorlig legionellose, f.eks. på sykehjem og store hoteller, bør det ofte vurderes mer omfattende behandlingsmetoder enn ved små anlegg som forsyner et par dusjer i et næringsbygg. En metode som er gunstig for ett anlegg, kan være mindre gunstig for et annet. Uansett hvilken metode man velger, så erstatter de ikke myndighetskrav til regelmessig ettersyn, kontroll og dokumentasjon, som er viktige elementer i et fullstendig legionellakontroll-program.

Vurdering før valg av metode
Legionellabakteriene vokser helst i en biofilm, som dannes på veggene i vannfordelingsnett. Biofilm kan beskytte bakteriene mot både termisk behandling, uttørking og enkelte kjemikalier, som f.eks. klor. Noen metoder har gode evner til å fjerne biofilm, mens andre metoder i liten grad gjør dette. For selve desinfeksjonen av et anlegg må man dessuten gjøre valget mellom tradisjonell varmebehandling (som påvirker energiforbruket) og bruk av kjemikalier (hvorav enkelte kan gi miljø, helse eller driftsmessige utfordringer). Man må også ha en forståelse for forskjellen mellom bruk av ”biologiske barrierer”, som stanser nye bakterier fra å komme inn i anlegget, ofte uten å kunne gjøre så mye med det resterende rørsystemet, og desinfeksjonsmetoder som behandler hele anlegget. Det må også vurderes om det er tilstrekkelig å behandle varmtvannsdelen av anlegget, eller om også kaldtvannsnettet bør behandles.

Tilgjengelige metoder
Videre følger en liten gjennomgang av de mest aktuelle metodene innen legionellaforebyggende arbeid på vannfordelingsnett. De fleste systemer som tilbys i Norge i dag er varianter av disse. Dette er enten bakteriologiske barrierer, kun desinfiserende metoder eller både rengjørende og desinfiserende metoder.

Mikrofilter/ ultrafiltrering:
Et mikrofilter kan installeres på hovedvanninntaket til et bygg. Filteret vil da hindre tilførsel av nye mikroorganismer til anlegget. Et godt filtersystem vil bidra til redusert næringstilførselen til systemet, noe som kan redusere veksten av enkelte bakterietyper. Ulempen med systemet kan være senket vanntrykk og problemer med driftstans dersom filteret går tett. Filteret vil i liten grad påvirke bakterier som allerede er i systemet og det fjerner ikke eksisterende biofilm. Systemet vil derfor egne seg best på nye anlegg, eller anlegg som har gjennomgått en omfattende kjemisk rengjøring og desinfeksjon.

UV-lampe:
Bestråling av vannstrømmen dreper mikroorganismer og hindrer nye bakterier å etablere seg i anlegget. Svakheten ved systemet er at mikroorganismer som skjuler seg bak/i partikler ikke blir uskadeliggjort, og beleggdannelse på lampeglasset reduserer effektiviteten. Dersom UV-lampen kun er plassert på vanninntaket drepes ikke bakterier som allerede finnes i systemet. Biofilm fjernes ikke.

Anodisk oksidasjon:
Ved elektrolyse blir substanser i vann omdannet til oksygen radikaler, hydroksyl radikaler, samt små mengder klor og hypoklorsyre. Radikalene virker lokalt ved elektrolyseinnretningen og dreper effektivt innkommende bakterier, men vil ikke virke videre ut i anlegget. Ved tilstedeværelse av salter (Cl^-) i vannet dannes små mengder klor og hypoklorsyre som ledes med vannstrømmen. Mengden klor og hypoklorsyre kan økes ved å tilføre ekstra salt. Se neste avsnitt for virkningen av disse desinfeksjonsmidlene.

Klorering (hypokloritt):
Det er to måter å klorere et system på. Enten ved å tilføre hypokloritt eller å danne hypokloritt ved å installere en elektrolyseinnretning som bruker salter som finnes naturlig i vannet eller som tilføres. Fritt klor er et mye brukt desinfeksjonsmiddel og benyttes i stor utstrekning i våre vannverk. Klorering vil ta livet av bakterier som finnes fritt i vannstrømmen.

Til tross for utstrakt bruk av klor som desinfeksjonsmiddel, så har dette også flere ulemper som det er verdt å merke seg:
1) Klor har liten effekt på biofilm. Legionellabakterier i biofilm kan dermed overleve klorbehandling
2) Klorerte biprodukter kan dannes i systemet, hvorav de vanligste biproduktene er kreftfremkallende
3) Klorbehandling er mest effektivt ved pH mellom 6 og 7. Effekten av klorbehandling reduseres ved lavere eller høyere pH
4) Klorbehandling kan forårsake korrosjon i anlegget

Klordioksid:
Klordioksid kan genereres på stedet i en egen generator. Klordioksid er effektivt både som et rengjøringsmiddel og som et biocid, dvs. den løser biofilm i tillegg til å drepe bakterier. Klordioksid i riktig doseringsmengde (0,1- 0,4 ppm.) er luktfritt og danner ingen farlige biprodukter (sluttproduktene er oksygen og klorid). I motsetning til klor/ hypoklorsyre så er klordioksid i liten grad korrosivt i de doser som benyttes. Klordioksidproduksjon med generator, er godkjent brukt i drikkevann i Norge og kan benyttes både i kaldt- og varmtvannsnettet. På den måten kan den også drepe bakterier som f.eks. Salmonella og E. coli., som kan skape problemer i drikkevannet. Bakterier blir ikke resistente mot klordioksid. Ulempen med klordioksidgeneratorer er at service- og installasjon alltid må utføres av spesialister. Klordioksid brytes ned av UV-lys og bør dermed ikke kombineres med UV behandling.

Klordioksid kan også tilføres ved bruk av tabletter eller ferdig blandet løsning, men siden klordioksid reagerer så raskt, så egner dette seg kun til engangs sjokkdesinfiseringer for å fjerne mye biofilm eller redusere legionellanivået.

Kobber og sølvioner:
Disse metallene kan tilsettes i små doser og er effektive både som biocid som dreper bakterier i vannet og som rengjøringsmiddel som fjerner biofilm. Kobber og sølvioner er tillatt for behandling av drikkevann i Norge under visse forutsetninger grunnet miljøaspekter. F.eks. skal ikke behandlingen ha lenger varighet enn nødvendig. Kontinuerlig dosering over lengre tid er m.a.o. ikke å anbefale.

Ozon behandling:
Ozon er et kraftig oksidasjonsmiddel og et effektivt desinfeksjonsmiddel. Ozon er relativt uavhengig av temperatur og pH. Dessverre er effekten noe kortvarig og vil avta nedstrøms etter tilsetningspunkt. Det stilles strenge krav til fremstillingen, som gjøres på stedet, siden Ozon er en helseskadelig og eksplosiv gass.

Hydrogenperoksid kombinert med sølvioner:
I vannbehandling benyttes en løsning av hydrogenperoksid og en veldig lav konsentrasjon av sølvioner (som stabiliserer løsningen). Hydrogenperoksid er et sterkt oksidasjonsmiddel som både har en rengjørende (fjerner biofilm) og desinfiserende effekt. Metoden har en stor miljøfordel, siden sluttproduktene blir oksygen og vann. En ulempe med denne metoden er sterkt oksiderende kjemikalier som må behandles med forsiktighet under transport, håndtering og lagring. Metoden egner seg derfor best for engangs rengjøring og desinfeksjon av et anlegg, under kontrollerte forhold og er mindre egnet til kontinuerlig desinfeksjon.

Varmebehandling (Sjokkoppvarming og gjennomspyling):
I følge veiledningen fra Folkehelseinstituttet så vil varmebehandling over 70 °C over en periode (minimum 5 minutt) gi en termisk desinfeksjon av varmtvannsanlegg. Dette er en enkel desinfeksjonsmetode som spesielt egner seg for små varmtvannssystemer. Fordelen er at det ofte ikke krever installasjoner av utstyr eller tilførsel av kjemikalier. Svakheten ved metoden er at den ikke fjerner biofilm og legionellabakterier i biofilmlaget og i amøber kan overleve. I større anlegg, eller i anlegg med mange blindsoner, kan det være vanskelig og energikrevende å få gjennomført en termisk desinfeksjon av alle soner.

Alle er pålagt å gjennomføre internkontroll ved sine anlegg
Konklusjonen er at alle metodene har sine fortrinn og svakheter. Det finnes mange effektive metoder, men ingen kan garantere 100 % legionellafritt anlegg. Uansett hva man velger så må metoder velges basert på en risikovurdering av anlegget og denne skal i henhold til gjeldende forskrifter minimum oppdateres årlig. Rutinene for drift, kontroll og vedlikehold bør i tillegg være i henhold til veiledningen fra Folkehelseinstituttet og alt som gjøres må dokumenteres tilfredsstillende.

NorKjemi tilbyr kompetanse og erfaring
Vurderinger for valg av metoder krever en tverrfaglig kompetanse innen biologi, kjemi og VVS, samt kjennskap til gjeldende forskrifter og veiledninger. NorKjemi innehar denne kompetansen, og har i tillegg praktisk erfaring innen vannbehandling, legionellaforebyggende arbeid og internkontroll. ”Vi foretar ukentlige risikovurderinger av legionellautsatte innretninger og bistår våre kunder med å opprette driftsprogrammer og opprettholde en god og dokumentert internkontroll” forteller Skiri. NorKjemi sine anbefalninger gis uavhengig av leverandører, agenturer, eiere med produkt interesser og lignende. Vi velger derfor løsninger som til enhver tid er best for våre kunder.

Kategorisert under Legionellakontroll | Merket klordioksid, Legionella, metode | Stengt for kommentarer